.Morskjærlighet...

Morskjærligheten er sterkere enn alt og den går dypest inn i hjertet mitt. Her er jeg og min mor den gang jeg var liten. Det er tidlig vår i Brumunddal midt på 1950-tallet , og jeg kan enda huske det røde skjerfet mitt med gul bamse på. Mor sin hånd trygg rundt min og verden var så utrolig stor....Far var sikkert stolt fotograf og jeg vet at jeg var et ønsket barn for de var gift i 3 år før jeg ble født. Barndommen min var så god og når jeg husker den , er alt inntyllet i et slør av kjærlighet, omsorg og trygghet. Egentlig skulle jeg hete Anne Lise, men noen dager før dåpen min ble det plutselig bestemt at jeg skulle hete Tone Solveig. Tone etter mor sin kusine, som var så pen (!) og Solveig etter min kjære, kjære mormor. et var trygge, gode år i Brumunddal og jeg var alene i 12 år før min kjære bror Jo-Kjetil ble født. 19 måneder etter han ble født kom lillebror Dag-Erik. Livet ble nok litt forandret, men for en glede å få to små brødre. Jeg husker jeg ryddet leker og passet småbrødre og fant ut at jeg ALDRI skulle ha barn selv. Det var for hektisk. Men så flott likevel og i dag har jeg tre barn. Stine Gunvor , Elisabeth og Magnus.