Søte minner ....

Du inderlig kjære veranda hvor jeg har så mange gode minner i fra... Det er barndommen's utsikt, det kjente kjære som lyser mot meg på dette bildet. Det er så vemodig og godt, litt sårt og ugjenkallelig forbi. Så mange timer vi tilbrakte her - mor, far, Kjetil, Erik og meg .... og før det bestemor og bestefar som bodde i annen etasje..onkel Kjell var også der og alle disse minnene strømmer over meg ved synet av denne utsikten. Jeg kan se kirka i Brumunddal i bakgrunnen, Skreiafjella og nedi der et sted Mjøsa ...og dal'n som vi sa. Det er barndom med gode kjærlige foreldre og en verden så full av godhet og nærhet at jeg tror jeg var priviligert. Vi var mange unger som vokste opp den gangen og vi hadde Øverkvernsvegen å utfolde oss i. Vi trengte ikkemer og Nordåsvegen var skummel og full av de "store gutta" som var utrolig umulige i mine øyne. På andre siden var Kirkevegen og den var også forbudt område for oss. Det vil si når det var begravelse for den gangen var ikke kirka i Brumunddal bygget og begravelsesfølget gikk fra bedehuset litt lenger ned og opp til kirkegården. Når alle oppkjørselene var dekket av granbar, da visste vi at det skulle være begravelse. Vi fikk ikke lov å oppholde oss i vegen når følget kom !! Absolutt ikke !! Men gjett hvem som lå i grøftene eller satt og fulgte med ?? Jo vi og fantasiene løp løpsk med oss over alt dette litt skumle som foregikk på kirkegården.Kanskje ble man preget av det - ikke vet jeg, men minnene lever og de kommer til meg når jeg se en sånn utsikt som denne : fra en veranda på et hus i Brumunddal ......takk til alle dere jeg vokste opp sammen med : May , Morten , Steinar ( som så trist døde da han bare var 35 år ) Rakel, Anny, Bodil, Kirsti, Marianne, Brit , Jonsdalsgutta, Steinar Hestsveen og alle de andre. Vi hadde det godt i Brumunddal den gangen ikke sant ?