Her er Jostein !

Bare noen ord fra de dype skoger, hvor drømmen om vår fortsatt er sterkt tilstede. I dag snødde det igjen, men hva gjør vel det når vi vet at snart er det april og det er jo måneden vi forbinder med snøsmelting, drypping fra hustak og hestehov i veikanten ! Kanskje campingstolen min kan få komme seg en tur ut også ....?

Min kjære Jostein , det er han som smiler så pent til meg på bildet, gleder seg også til våren og har en mengde teorier om hvordan han skal få den siste snøen til å bli borte. Kan hende han starter opp n'Stephan ( Fiat'n ) med snøfreser bak; bare for å frese bort snøen !!! Gleder meg til det, for Fiat'n har samme farge som t-skjorta til Jostein og det i seg selv er jo en av vårens farger. Så gjenstår det å se da når våren kommer hit til oss. Følg med, følg med for en dag skal du se at jeg sitter der i campingstolen med kaffekoppen, solbriller og ullpledd mens sola forsiktig kiler meg på nesen og danser polka i håret mitt. Mens n'Jostein freser bort snøen og alle dyrene våre, dvs Sjosty, Posin og Posilla, skremte ligger som skjelvende tepper under sofaen på verandan og lurer fælt. - Å skjer a ? -

Hilsen Tonesol.

Drømmen om vår.

Foto: Elisabeth

I dag trodde jeg faktisk at nå var våren kommet hit til de dype skoger. Jeg utstyrt e meg med campingstol, pledd , kaffe og noe å lese i , for så å finne en solplass i veggen. Var så optimistisk at jeg hengte oppe klesvasken ute og syntes i grunnen at livet var herlig ! Det stekte i ansiktet og dryppet fra hustaket. Søledammene ble stadig større og den litt grå "filmen" over vinduene ble bare enda mere grå!! - oi jeg skulle ha pusset de vinduene men ...- Gjør det senere , sa stemmen i mitt indre og jeg slikket sol fornøyd. Himmelen var faktisk blå en laaaang stund før enn mørkegrå skyer dukket opp. I løpet av , tja skal jeg si 30 sekunder, begynte det å blåse , det pisket seg opp og så kom SNØEN!!! Det var rene stormen gitt på bare minutter. Og min stakkars klesvask ble både våt, snøete og kald. Men den luktet godt i allefall. Tilbake i solveggen var bare restene av sporene etter stolen min og en sjokoladebit som ble ofret til naturen til fordel for å redde klesvasken. Kanskje våren kommer en annen dag - i allefall står campingstolen klar innenfor døren og venter ...... det samme gjør jeg !!!

FRIKJØPT!!

Påskemysteriet fasinerer meg like mye hvert år. Det som skjedde i Jerusalem disse påskedagene, og Han som ble pisket, slått og ydmyket så ille at vi mennesker absolutt ikke kan fatte dybden og bredden av det. Han, som var den eneste uten synd ble brutalt korsfestet for din og min og alle sin skyld!! Han tok det på seg, Han åpnet veien helt frem til Tronen for oss alle! Ingen kan forstå hva Han gjenomgikk disse dagene.Han visste det selv hva som var i vente. He lived to die.... Men angst, smerte, frykt og redsel hadde Han likevel. Han var jo et menneske sånn som oss, med alle disse følelsene som overmanner oss i traumatiske situasjoner. Men Han tok det likevel, på seg på sine skuldre. Han bar ditt kors , mitt kors og alle sitt kors den lange veien opp mot Golgata for at vi skulle gå fri !! For en Kjærlighet Han viste oss. Hvilken erklæring om at Han elsker oss ! Hvordan si det på en bedre måte enn Han gjorde da Han ropte ut : Det er fullbrakt ! Så kan vi da bare bøye oss foran Han og ta imot Hans Kjærlighet og vite at vi er elsket, vi er sett og noen kjenner oss bedre enn alle andre! Takk Jesus for din Seier på Golgata - takk at Du beseiret det Onde en gang for alle!!

Altså liksom en manns overtredelse (Adam) ble til fordømmelse for alle mennesker,

slik blir en manns rettferdige gjerning( Jesus) til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker.

Rom. 5,18

Tone 17.mars 2007

Røros i mitt hjerte.

Ikke noe sted er som Røros - i mitt hjerte da. Jeg elsker den vakre Bergstaden og vender stadig tilbake dit. Både fysisk og i drømmer. Min mormor , Solveig, ble født der en stormfull novembernatt i 1896. Hun var nr 12 i barneflokken og et elskelig lite barn. Så ble det sagt. Den staute mannen i klassiske Røros-klær er min mormor sin farfar Jens Pedersen Guldal f. 10/12-1818 og død 29/5-1877. Jens Var småbruker og bygningsarbeider ved Verket på Røros. Han giftet seg 28/7-1848 med Kari Olsdatter Vold ( 1824 - 17/5-1863). Om deres eksteskap vet man ikke så mye. Bare at de fikk først 3 barn : Elisabeth f. 1848 død 12 år gammel i 1860, Ole ( min oldefar ) f. 1852 d. 22/7-1922 og Peter f. 1860 d.1931. 10.5. 1863 fødte Kari tvillingene Cato og Edvard. Det var nok en fryktelig fødsel for det gikk så altfor galt. Kari , min tippoldemor, døde 17.5.1863 og tvillingene 1. og 2. juni 1863. Stakkars Jens som da satt igjen alene med to barn og i løpet av 3 år hadde mistet både sin kone og tre barn. Ole min oldefar ble derfor oppfostret hos sine besteforeldre på morssiden -Lisbet og Ole Pedersen Brynhildsvold. Han forkortet navnet til Vold. De bodde i Tufta på Røros og det var herfra Ole spant sine drømmer om å reise bort og "bli til noe". Den ganger var det som regel en vei og det var ned i gruvene. Men Lisbeth ville ikke at dattersønnen skulle ende opp der og sto på for at han skulle få seg lærdom. Ole dro til Kæbu hvor han tok lærereksamen. Han jobbet som lærer i områdene rundt Røros til å begynne med. Men det var på Røros - barneskolen - hans livslange gjerning lå. Han jobbet som lærer der til 1.juli 1922. Han giftet seg i 1875 med Johanna Maria Jonsdatter (H)Aas f. 1853 d. 1928.
Det blir historie av slik stoff som dette. For Ole utrettet så utrolig mye i sitt 70 år lange liv. Han rakk så mye og hans mest lojale og trofaste støttespiller gjennom alle år var hans kone Johanna. Ifølge bestemor var hun verdens snilleste og mest rolige menneske. Han kunne sikkert ikke fått utrettet så mye om det ikke var for henne, som alltid sto sammen med han, støttet og hjalp, lagde kaffe og mettet munner og tok imot folk til alle døgnets tider. Ole ville hjelpe alle og han syntes synd på alle de som hadde lite. Han ville så gjerne dele det han hadde med dem. De var det mange av på Røros den gangen. Og Ole gav ; mat, klær og ved. Johanna , iflg. bestemor, satt ofte oppe til langt på natt og bøtte klær og stoppet sokker. Noen ganger gråt hun. De hadde ikke overflod selv, men likevel ga de av hjertet. Jeg er stolt over denne arven og bærer den dypt i mitt hjerte. Takk til Ole og Johanna for alt det flotte de gjorde - for det sosiale engasjementet de hadde. For RAUSHET og OMSORG og at de ga liv til det mennesket som betydde så mye for meg i min oppvekst - kjæreste bestemor Solveig.
Skulle ikke forundre meg om jeg kommer til å skrive mer om Røros her.....

.Morskjærlighet...

Morskjærligheten er sterkere enn alt og den går dypest inn i hjertet mitt. Her er jeg og min mor den gang jeg var liten. Det er tidlig vår i Brumunddal midt på 1950-tallet , og jeg kan enda huske det røde skjerfet mitt med gul bamse på. Mor sin hånd trygg rundt min og verden var så utrolig stor....Far var sikkert stolt fotograf og jeg vet at jeg var et ønsket barn for de var gift i 3 år før jeg ble født. Barndommen min var så god og når jeg husker den , er alt inntyllet i et slør av kjærlighet, omsorg og trygghet. Egentlig skulle jeg hete Anne Lise, men noen dager før dåpen min ble det plutselig bestemt at jeg skulle hete Tone Solveig. Tone etter mor sin kusine, som var så pen (!) og Solveig etter min kjære, kjære mormor. et var trygge, gode år i Brumunddal og jeg var alene i 12 år før min kjære bror Jo-Kjetil ble født. 19 måneder etter han ble født kom lillebror Dag-Erik. Livet ble nok litt forandret, men for en glede å få to små brødre. Jeg husker jeg ryddet leker og passet småbrødre og fant ut at jeg ALDRI skulle ha barn selv. Det var for hektisk. Men så flott likevel og i dag har jeg tre barn. Stine Gunvor , Elisabeth og Magnus.

En søndag i mars 2007

Litt vårstemning i Herdasbygda i dag. Vi har hatt en lang frokost med besøk av Stine og Michael. I går var det Grundsetmart'n og vi "gjorde" Leiret. Elisabeth var med på hesteparade med 26 raser. Hun mønstret Romano og Line mønstret frøken Tasja! De gjorde seg i Leiret's gate. Masse mennesker og hester i skjønn forening. Litt god, gammeldags marten-stemning med kramboder og liv. Været var alle årstider nesten i ett: Snø, vind og kaldt, men også sol og forsiktig vårstemning. Vi kjenner at " vi lever" og vet at nå har vi det foran oss!! Gleder meg til våren for nå synes jeg at vinteren har vært fryktelig lang - altfor lang. Ellers har dyr og mennesker i vårt kjære Aasen det bra. Vi slapper av denne søndagen i mars og kjenner at : jo det er sannelig godt å leve og ha hverandre ! Vi talas senere ....

Røros!!!

Dyrene våre

Bare en liten presentasjon av dyrene våre. Først og fremst og fremfor alt, har vi Justy cockeren våres. Hun er en mørk ( litt grå nå ) skjønnhet med alle trekk en Donna verdig. Snill, grom og trofast. Hver dag møter hun deg med en myk snute og logrende hale - mørke øyne som ser på deg og alltid er hun glad for å se deg. Vi er utrolig glade i deg , Justy !

Også har vi Posin da , kattepusen vår. Egentlig skulle han hete Fridtjof, men navnet ble fort endret til Posin. Han er myk og god, men dog litt arrogant som katter flest. Posin regjerte alene som huskatt til vesle frøken Posilla kom ved juletider. Hun skulle bo her til hun ble litt større, men hvordan kan vi klare at hun skal flytte fra oss og bli stallkatt ?? Liten og utrolig feminin, men absolutt i stand til å sette Posin på plass. Justy liker ikke alt dette kattestyret for veslepusen jakter på ALT som rører seg. Halen til Justy rører seg veldig mye og er derfor stadig under angrep. Da blir Justy irritert og høres fryktelig skummel ut. Hun KAN nemlig å knurre, hvis hun vil.

Bare noen ord om dyrene våre.....De holder i allefall meg i ånde. For, som Tuva på Langedrag sa : det absolutt viktigeste i ethvert dyr sitt liv, er MAT !!

Min aller første blogg.

Det er utrolig men Elisabeth, min kjære datter, fikk overtalt meg til å lage en blogg. Spennende og utfordrende i grunnen. Det er mandag i dag og masse snø ute. Noen ganger føler jeg at vi kommer til å snø inne. For nå lengter jeg etter våren altså og fugler som synger, solen som varmer oss om morgenen og bittesmå hestehov i veikanten!! Det blir stort - og like fantastisk hvert eneste år. Litt morsomt det her. Jeg som elsker å skrive har fått meg blogg!!!! Stort! Og da kan jeg jo drømme meg litt bort her da ...om Røros ( mitt favorittsted) og gammel historie fra den gangen min kjære mormor var ung og bodde der oppe. Den gangen hun traff min morfar og kjærligheten kom inn i livene deres. Jeg elsker Røros-historie nemlig og burde vel strengt tatt være født tidligere enn jeg er -mye tidligere - sånn rundt 1900 kanskje ...